At teknologi og utvikling forandrer verden er ikke noe nytt. Det vi derimot tydelig ser er at vi konsumerer teknologi på en helt ny måte og har store forventninger til effektivitet og brukervennlighet. Hvilke nye store teknologitrender ser vi og hvordan vil disse trendene påvirke samfunnet og næringslivet?
«Big tech-giganter" som Amazon og Alibaba fortsetter veksten. Selskapene vil dramatisk endre hverdagen til norske virksomheter, også langt utenfor retail-segmentet. Økende mistro til Facebook, utstrakt bruk av digitale tvillinger og en sømløs sammensmelting av det fysiske og digitale vil føre til store forandringer, både for næringslivet og folk flest.
Her er ni av de viktigste trendene vi mener vil påvirke årene som ligger rett foran oss:
#1 Big tech blir livsstilsselskaper med altomfattende markedsmakt
Multinasjonale gigantselskap som Alibaba og Amazon startet opp som teknologiselskap, men har bare fortsatt å vokse med stor innovasjonstakt innenfor mange områder. De blir til lifestyle-selskaper som snart dekker alle våre personlige behov. I tillegg til retail tilbyr de tjenester innen bank og forsikring, de selger reiser, logistikk, underholdning og opplæring. De sitter også i førersete når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi som IOT, robotisering, kunstig intelligens og biometri.
De største Big-tech gigantene inkluderer også selskaper som Google, Facebook og Apple og de to kinesiske selskapene, Baidu og Tencent.
Bransje etter bransje blir utfordret av sjefen for Alibaba, Jack Ma og toppsjefen i Amazon, Jeff Bezos globale vekstambisjoner. Fra å ha fokus på områder som e-handel og fintech, har de nærmest blitt som virtuelle nasjoner å regne, med et tjenestetilbud som også vil utfordre offentlige virksomheter, blant annet innenfor helse og opplæring. Deres helt unike datatilgang, størrelse og teknologikompetanse er en styrke som kommer til å prege den globale utviklingen innenfor en rekke områder de neste årene.
#2 Totalomveltning innenfor retail
Mens e-handel har blitt sett på som den store utfordreren til tradisjonelle, fysiske butikker, vil den virkelige disrupsjonen innenfor retail skje når selskaper som Amazon nå melder seg på den fysiske arenaen. Med sin digitale kompetanse og massive kundeinnsikt blir retail totalt forandret i årene som kommer. Amazon planlegger å åpne hele 3000 Amazon Go-butikker over hele verden de neste årene. Her går du inn i butikken, plukker med deg varene du skal ha, og går rett ut igjen. Teknologien ordner betalingen friksjonsfritt. «Digifysisk» Retail vil også gjøre det sømløst å skifte mellom nettbutikk og fysisk butikk. Virtuelle butikker, virtuelle prøverom, varelevering og betaling - alt blir fullstendig integrert og friksjonsfritt innenfor fremtidens retail.
Når produktene selv blir intelligente med IOT, blir det ekstra utfordrende for retailere. Dette åpner for nye forretningsmodeller.
Det legger også til rette for at merkevareprodusentene kan hoppe over hele retailleddet og både kommunisere med og levere varen direkte til sluttkunden.
Paradokset er at samtidig som tradisjonelle retailkjeder må legge ned virksomheten og store kjøpesentre i USA må stenge, så øker retail totalt. Her må norske virksomheter «følge med i timen» og utvikle nye kanaler og forretningsmodeller for å overleve.
#3 Mobilitetsrevolusjonen nærmer seg
Med autonome, tilkoblede, elektrifiserte og en stadig mer tjenesteorientert tilnærming (ACES), er bilindustrien på god vei til å totalforandres. En ny bil er nærmest å regne som en robot på hjul, og vi forventer en tilsvarende utvikling som for annen teknologi, for eksempel mobiltelefoner. Biler blir langt billigere å produsere, samtidig som utgifter til driftskostnader og ettermarked som service blir betydelig lavere. Fremtidens bilkjøper får rett og slett langt mer bil for pengene. I Kina er det allerede konkrete planer om å lage en «folkebil» til 8000 dollar, og ambisjoner om å få kostnaden helt ned til 1000.
Samtidig spår blant annet McKinsey at omsetningen innenfor bilindustrien vil dobles frem mot 2030, men at hele 80 prosent av verdiskapningen vil være tjenester. Her inngår alt fra ulike typer underholdningstjenester og nettshopping i den selvkjørende bilen til bildeling og andre typer smarte mobilitetsløsninger. Allerede nå ser vi at finansieringen av bil sakte, men sikkert beveger seg fra leasing og kjøp til abonnements- og tjenestebaserte forretningsmodeller.
Elektrifiseringen vil etterhvert skyte voldsomt fart, drevet av både produktutvikling og myndigheters reguleringer. Allerede i år vil en rekke nye modeller introduseres i markedet. Kina vil også på dette område være drivende. Per i dag er over halvparten av verdens elbiler solgt i Kina, og mer enn 2/3 av verdens samlede batterikapasitet blir styrt derfra. Mobilitetsrevolusjonen vil gi dramatiske endringer for bilindustrien og hele økosystemet rundt denne i de nærmeste årene.
#4 Bransjer smelter sammen
Flere industrier har og vil konvergere. Bransjer nærmer seg hverandre, og nye forretningsmodeller skapes. De digitale økosystemene vil i økende grad gjøre at det ikke er nok å holde på for seg selv. Samarbeid med konkurrenter innenfor både egen og helt andre bransjer er en klar trend. Bolig, livstil, omsorg og helse smeltes sammen. Media nærmer seg e-handel, banker blir teknologiselskaper – og omvendt.
Mimiro er et eksempel på at etablerte aktører går sammen og etablerer et «digitalt økosystem». Her har Tine og Felleskjøpet dannet et økosystem for data som brukere, virksomheter og eksterne tjenesteleverandører innen landbruket kan benytte for å sikre en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon.
Construction City, som skal bli en kunnskapspark på Ulven i Oslo skapt av Obos og AF-Gruppen, er et annet eksempel. Her er planen å skape en arena for læring og utvikling hvor inkubatorvirksomheter, utdanningsinstitusjoner, rådgivningsfirma, arkitektkontor, eiendomsutviklere og entreprenørvirksomheter samles under samme tak.
#5 De digitale tvillingene kommer
Digitale tvillinger er en digital representasjon av et fysisk objekt. Det kan være en eksakt digital kopi av en bygning, et produkt eller oss mennesker. Denne trenden drives av IoT. Etterhvert som bygninger og produkter blir digitalisert og kobles opp på nettet, vil vi kunne lage virtuelle kopier som direkte kommuniserer med og kan styre de fysiske objektene. Digitale tvillinger vil bidra til å øke kvalitet og effektivitet både i produksjon og drift, samt ha en positiv miljøeffekt ved mer effektiv bruk av råstoffer.
Ifølge det internasjonale analysebyrået Gartner vil det bli utviklet flere milliarder digitale tvillinger bare i løpet av de neste årene.
Vi må etterhvert også forvente en digital representasjon av oss selv. Ved hjelp av sensorer kan enkelte eller hele mennesket gjenskapes digitalt og følges kontinuerlig. Dette kan ha stor betydning for helsesektoren og forebygging av sykdommer. Samtidig er det langt mer komplisert å skape en digital tvilling av et menneske enn av et produkt. Det er også en rekke etiske utfordringer som til en viss grad vil bremse utviklingen.
#6 Edge Computing – realtidsdatakraft overalt, hele tiden
Den voldsomme veksten innenfor IoT og intelligente produkter i alt fra industriinstallasjoner til droner, biler og wearables krever raskere databehandling i realtid. I stedet for å hente ut og sende data via en sky med de forsinkelsene det ofte medfører, er edge computing teknologien hvor databehandlingen skjer i produktet. Det fungerer helt uten forsinkelser, og du er ikke avhengig av å være online. Det vil også gjøre at IoT får enda flere bruksområder. Edge Computing vil for eksempel. være helt avgjørende for at selvkjørende biler skal fungere i trafikken, men også innenfor områder som helse, logistikk, reiseliv og annen transport vil det være et stort potensial for denne type teknologi.
Analyseselskapet McKinsey anslår at bare når det gjelder hardware er potensiale for edge computing mellom 175 og 225 milliarder dollar frem mot 2025.
#7 Cobots – mennesker og maskin samarbeider
Utviklingen innenfor robotteknologi vil i større grad være fokusert på å skape såkalte cobots (collaborative robots) som kompletterer og samarbeider med mennesker i stedet for å erstatte dem, som en robot er designet for å gjøre. Vi ser allerede at en rekke av de tradisjonelle industrirobotene erstattes av cobots.
Cobots trenger ikke likne på en robot, men kan være smarte agenter som gjør rutinearbeid raskere og bedre enn mennesker. Det kan også være robotliknende produkter som gjør tunge løft eller andre risikofylte oppgaver i en fabrikk. Menneskene får frigjort tid til å utføre jobber som krever ideer og konseptuell tenking.
#8 Tilliten til Facebook og sosiale medier svekkes
I kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen og stadig nye avsløringer av Facebooks (mis)bruk av data for å optimalisere egen forretningsmodell, vil vi kunne se konsekvensene av dette. For et foretak som baserer nesten hele inntektsgrunnlaget sitt på salg av reklame (Facebook får 98% av sine inntekter fra reklame) er det bekymringsfullt at attraktiviteten til den sosiale plattformen, spesielt blant de unge, er betydelig redusert. Selv om Facebook fortsatt øker noe på antall medlemmer, er tid brukt på vei ned. Kampanjer føres også for å få medlemmer til å forlate nettsamfunnet som blir kalt verdens største virtuelle nasjon.
Redusert tillit og attraktivitet både fra brukere og annonsører, kan være starten på en «dødsspiral».
Dette får også konsekvenser for tilliten til andre sosiale plattformer og digitalt nyhetsinnhold generelt. Vi vet ikke lengre om det som formidles er ekte. Det kan også påvirke de tradisjonelle mediene og deres forretningsmodell. Vi har over lengere tid sett at betalingsviljen for nyheter er synkende, Samtidig ser vi en helt klar trend at giganter som blant andre Amazon og Alibaba satser tungt på underholdning hvor betalingsviljen er sterkt økende.
#9 En sirkulær økonomi – bærekraft skaper nye forretningsmodeller
Med kravene i Paris-avtalen og det generelle klimaet for en mer bærekraftig utvikling blir det et ytterligere fokus på å bevege seg fra en lineær til en sirkulær økonomi. Ressursene som forbrukes må kunne gjenbrukes. For å nå 1,5 graders målet er det anslått at vår ressursbruk må ned til en tredjedel av hva det er i dag. Hit kommer vi ikke uten teknologi. Det betyr gjenbruk og at nye forretningsmodeller oppstår. Det innebærer at komponentene i et produkt må kunne gjenbrukes, enten i et nytt tilsvarende produkt eller noe helt annet.
Et eksempel på dette er Elkem Solar som bruker restproduktet solaritt fra sin produksjon som gjødsel til sportsgress. Digitalisering er også i mange tilfeller ressursbesparende. Med Spotify streamer vi nå det som ble brent på en CD-plate bare for noen år siden.
Ønsker du å vite mer?
Ta kontakt med:
Rebecka Kristoffersson
rebecka.kristoffersson@cgi.com
Tlf: +47 98222655
En digifysisk opplevelse innebærer at den digitale og fysiske verden møtes for å skape en sterkere opplevelse for kunden. Samtidig som samspillet mellom digitale prosesser og den fysiske opplevelsen blir så godt som sømløs. Dette forventes å bli en av de store trendene fremover, og kommer til å ta omnikanal ett steg lengre. Her har vi samlet fem eksempler på at den digifysiske shoppingen allerede er til stede og aktuell. I tillegg ser vi på hvilke retninger denne utviklingen kan komme til å ta fremover.
Kan teknologi bidra til utviklingen av grønne byer? Vi ønsket å utforske hvordan teknologiske løsninger kan gjøre det enklere å utvikle grønne områder og løsninger i urbane strøk. Derfor lagde vi en automatisert takhage midt i hjertet av Oslo. Les mer om prosjektet og resultatene her.
Teknologien for å implementere smarte løsninger innen helsevesenet er her. Nå må vi bare klare å implementere dette på en måte som lar oss utnytte potensialet som ligger i denne teknologien. Målet er ikke å erstatte mennesker med teknologi, men å frigjøre tid, samt skaffe et bedre beslutningsgrunnlag ved hjelp av teknologiske løsninger. Her kan du lese mer om hvordan vi skal gjøre nettopp dette.