Gunnar Brennekåsa

Gunnar Brennekåsa

Director, Consulting Services

Nordmenn føler seg trygge og har stor tillit til myndighetene. Det er viktig og verdifullt. Samtidig bør vi nok i noe større grad ta inn over oss hvilken verden vi nå lever i. Krig og kriser kan ramme oss på mange ulike måter.

En befolkningsundersøkelse fra høsten 2023 viser at Nordmenn generelt føler seg trygge1. På spørsmålet «Hvor trygg eller utrygg føler du at du og din familie er sett ut ifra dagens sikkerhetspolitiske situasjon?» svarer hele 3 av 4 at de er svært eller ganske trygge. Den opplevde tryggheten er høyest hos de yngste, og lavest i gruppen over 56 år.

Det henger blant annet sammen med at tilliten til myndighetene er relativt høy, og økende. 63 prosent svarer at de stoler på at norske myndigheter tar de riktige beslutningene for å trygge landet. Dette er opp fra 59 prosent i 2022.

Kanskje henger det også sammen med at vi først og fremst tenker på væpnede konflikter eller store, synlige kriser.  Men beredskap handler ikke bare om de militære styrkene, men også evnen til å opprettholde sivil infrastruktur, helsesystemet, energiforsyningen, kommunikasjon og transport.

En effektiv beredskap er derfor avhengig av en integrert strategi som omfatter både militære og sivile komponenter av samfunnet.

Denne sammenvevingen av militære og sivile planleggingsaspekter gjenspeiler en omfattende forståelse av totalforsvarskonseptet. Totalforsvar innebærer forberedelse av hele samfunnet for forsvar, der alle ressurser og sektorer samordnes for å møte og motstå eksterne trusler. Dette krever grundig planlegging og samarbeid mellom offentlig og privat sektor, inkludert regelmessige øvelser, opplæring og sikkerhetsklassifisering, samt beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Dette er et ansvar som hviler både på staten, kommunene og på privat sektor.

3 tips for bedre beredskap i krisesituasjoner

For å kunne planlegge og håndtere uforutsette hendelser og kriser har vi tre tips:

Forstå hvorfor det er viktig å være forberedt

Det er viktig at alle involverte forstår formålet med beredskapsarbeidet. Mange lever fortsatt med troen på at «det skjer ikke meg», samt «kostnadene og ressursene som kreves motiverer ikke», men den tiden er forbi. Alle må ta ansvar og sette av tid til å forstå formålet for å kunne håndtere virksomhetens krav til beredskap.

Prioriter

Ved å gå gjennom ulike scenarier blir det enklere å få oversikt over hvordan alle deler kan påvirkes, og hva som kreves for å opprettholde virksomheten. Basert på dette prioriteres hvilke tiltak som er viktigst og tilfører mest verdi.

Planlegg langsiktig

De tiltakene man må gjennomføre skal ikke bare løse et problem på kort sikt, men kunne fungere over tid. Det kan kreve litt kreativitet og evne til innovasjon for å komme frem til gode tiltak og planer. Mange ber også om hjelp; kriseberedskap er et omfattende område og kan både være og oppfattes som vanskelig.

1 Les mer om undersøkelsen fra Folk og forsvar

About this author

Gunnar Brennekåsa

Gunnar Brennekåsa

Director, Consulting Services

Gunnar Brennekåsa has jobbet med forretningsutvikling siste 25 årene i forskjellige selskaper. Han har en bred erfaring fra bank/finans, telekom, energi og produksjon. På CGI leder han nå området forsvar og forsvarsindustri i Norge. Dette er leveranser til både forsvaret og til selskaper som leverer ...