Veien til fremtiden: Det offentlige
Francis D’Silva er utålmodig for at offentlig sektor skal utløse den samme nysgjerrigheten til å utforske som ga oss oljeeventyret, objektorientering og GSM-teknologien. Skal vi lykkes med digitalisering i Norge må vi styrke innsatsen for å eksperimentere og skape løsninger som spiller på styrker i samfunnet, mener han.
– Jeg er selv teknolog og stolt av det, men jeg blir lei meg når jeg hører folk snakke om digitalisering som om det er ensbetydende med teknologi. IT er bare to bokstaver i ordet digital – og av de to har teknologi fått for mye oppmerksomhet sammenlignet med informasjon. Jeg tror derfor at enkelte har begynt å glemme hva begrepet faktisk betyr, sier Francis D’Silva, direktør i CGI.
Når man jobber med digitalisering, må man samtidig erkjenne at man ikke vet hvordan vårt digitale samfunn vil se ut. Ingen vet nøyaktig hvordan informasjon som deles vil påvirke oss. Men vi vet at behovet for innbyggersentriske tjenester og mulighetene ved datadeling byr på mye kompleksitet, og vil forandre eksisterende styringsmodeller, og hvordan verdi skapes og måles.
– Mye av det CGI hjelper kunder med, dreier seg om å lære å eksperimentere. Skal vi lykkes med å løse fremtidens utfordringer, må vi tørre å utforske de komplekse strukturene og i flerfaglig samarbeid mener D’Silva.
– Vi må teste ut ideer og validere hypoteser. Vi må stille krav til antagelser om fremtiden og våge å utfordre den etablerte strukturen. Det er viktig at myndighetene tenker på og tilrettelegger for at andre kan bygge videre på det de gjør i dag. Da kan omstillingen skje raskt nok og med et langsiktig perspektiv som også spiller næringslivet god. Veldig ofte hører jeg folk si «nei, det blir feil» tidlig i prosessen. Ofte handler det ikke om at noen har tatt feil, men at de isteden har valgt en løsning uten å forstå problemstillingen eller å utforske andre tilnærminger. Denne annerledesheten utfordrer dagens strukturer og gir samtidig viktig læring.
Forvaltningen er en plattform
«Government-as-a-platform» har hatt ulikt innhold helt siden Tim O’Reilly lanserte begrepet. I Norge er tillit til institusjonene sterk og disse har fungert som en plattform og en pådriver for forenkling og endring i samfunnet. Men hvor lenge vil denne tilliten vare? Den raske teknologiutviklingen har gitt verden aktører som behandler data i stor skala og utfordrer statlige institusjoner. Da er det desto viktigere at forvaltningen agerer som en grunnmur på tvers av stat, region og kommune. En grunnmur for alle virksomheter: tjenesteytende offentlige enheter, bedrifter i næringslivet og virksomheter i frivillig sektor. I en slik plattformmodell videreutvikles og forvaltes forskrifter og regelverk sammen med data og registre, og det tilrettelegges for verdiskaping på en åpen, tillitsvekkende og inkluderende måte.
– Vi må trekke på kreativiteten som skapte for eksempel Statens Datasentral, Bankenes betalingssentral, seismikkdatabasen Diskos, og Altinn – lenge før begrepet delingsøkonomi ble etablert. Dugnadsånden og kollektive løsninger mobiliserer engasjement, bygger kompetanse og øker samhandling mellom private og offentlige virksomheter. Utover driftseffektivitet kan denne kreativiteten skape stor verdi i samfunnet, sier D’Silva.
Forstår du problemet bedre, blir løsningen bedre
Det er begrenset hvor mye du får gjort ved et skrivebord, spesielt for innbyggertjenester. Det er først når du begynner å gjennomføre ting, at du virkelig forstår de praktiske utfordringene, mener D’Silva. Gjennom arbeidet med ulike innovasjonsprogrammer har han derfor valgt å snakke en del om design doing – eller gjørokrati på godt norsk.
– Meningen med å bruke begrepet har vært å symbolisere viktigheten av å gjøre ting fremfor bare å prate om eller utrede dem. Det handler ikke bare om å få folk til å komme i gang med arbeidet, men også å innse at det er gjennom å gjøre ting at man lærer av og med hverandre. Denne læringen bidrar til gode beslutninger for å etablere og drifte gode løsninger.
I en verden med stadig økende kompleksitet, mener D’Silva at spesielt ledere i offentlig forvaltning må tilrettelegge for utforskning for å skaffe seg mer kunnskap om digitalisering sammen med andre aktører, for å kunne forme egne roller og samspill med andre.
– I stedet for å tro at man sitter med svarene selv, må vi forsøke å legge det beste grunnlaget for å fatte gode beslutninger, der næringsliv og det offentlige samarbeider. En stor utfordring i dag er at vi ofte tror vi kjenner problemstillingen før vi egentlig har kommet skikkelig under overflaten på den.
Må tørre å starte arbeidet nå
CGI bruker design thinking som en tilnærming for å forstå behov bedre, der design brukes som et redskap for problemforståelse. I stedet for å kaste seg på løsningsarbeidet umiddelbart, sørger design thinking for to ting: at du får flere perspektiver på hvordan ting kan gjøres, og at du får en bedre forståelse av behovet som skal dekkes.
– Og skal vi møte morgendagens behov, så må vi bygge grunnlaget for kunnskaps- og datadeling nå, mener D’Silva. – Vi har vært rammet av utredningssyke i mange år, fordi vi er redde for å gjøre feil. Vi må tørre å gjøre ting, uten at vi får alle svarene med en gang. Vi må skape nye arenaer hvor gjørokratiet får rom til å eksperimentere og lære. Design thinking fungerer ikke uten design doing.
Dette stiller høye krav til forvaltningen og til akademia. Styringsmodellene og mye av kunnskapsformidlingen bygger på teorier som ikke nødvendigvis er like relevante. Digitalisering endrer verden raskere enn noensinne.
– Norge har en høyt utdannet arbeidsstyrke og et veldig godt grunnlag for å lykkes med innovasjon og utvikling – og det er ofte når vi har turt å eksperimentere, at vi virkelig har lykkes tidligere. Men det at vi har en velorganisert stat og oljen, kan også være en forbannelse: Fordi ting går så bra, tør heller ingen å gjøre store endringer, avslutter D’Silva. – Vi må møte fremtiden med ydmykhet, ikke frykt.
